fjernefarvann.no

Atlanterhavet – veien til det gode liv

Jeg vil ta for meg en viktig del av norsk historie, nemlig utvandring til Amerika. En veldig viktig del av denne historien, er veien fra Norge over Atlanterhavet. Dette var naturlig nok starten på en lang reise, og for mange var det også starten på et nytt og bedre liv. Jeg kommer til å ha hovedfokus på selve reisen, og hvordan den kunne arte seg på en amerikabåt – over det store Atlanterhavet. Når vi tenker på hvordan vi har det i Norge i dag, er det vanskelig å forestille seg at noen ville søke lykken andre steder i verden. Men Norge var ikke enkelt å leve i på den tiden, og mange levde under svært fattige kår. Veien over havet ble løsningen for mange, og hele familier og slekter slo seg ned i Amerika med mange drømmer om fremtiden.

Hundretusener av nordmenn over Atlanterhavet

En av mange amerikabåter som hadde et ukjent antall seilaser over Atlanterhavet, hadde navnet «Stavangerfjord» Hvor mange passasjerer den totalt fraktet over havet, er nok ukjent men totalt utvandret det i underkant av èn million nordmenn. Denne trafikken av nordmenn som søkte lykken i USA, varte fra 1800-tallet og helt frem til 2.Verdenskrig. Kun et fåtall vendte hjemover igjen, og en del av de som slo seg ned på den andre siden av Atlanteren – kom aldri tilbake til sitt hjemland.

Startet på landsbygda

I begynnelsen var det nesten utelukkende folk som ikke bodde i byene, som valgte veien over Atlanteren. Nytt for meg er at politiske og religiøse årsaker, var hovedmotivet for mange av de første som reiste. Etter hvert kom det også folk fra både store og små byer i Norge, ned på kaia for å løse billett på amerikabåtene.

På Vippetangen i Oslo var det mange avganger, med båtene som tok folk over til USA. Den første terminalen til Den norske Amerikalinjen, lå nettopp på Vippetangen. De fleste som reiste, solgte det de eide i Norge før de dro av gårde. Dette var nok vemodig for de fleste, som på denne måten følte at retur til Norge ikke var noe alternativ. Mange hadde ikke noe valg, de måtte selge sine eiendeler for å ha råd til billett over Atlanterhavet.

Nedgangstider og dårlige kår

Nedgangstider og dårlige kår

For mange fra landsbygda startet flukten med opphold i byene, en lang periode var det bedre kår i byene enn på landsbygda. Men når nedgangstidene virkelig slo til for alvor, var det mange som ikke så noen annen utvei enn å utvandre. I 1899 kom det et priskrakk på boliger i Christiania, prisene hadde i mange år steget mye – og resultatet var at mange leiligheter ble stående tomme. Men på Vippetangen var det hektisk aktivitet, da amerikabåtene kastet loss med kurs for Atlanterhavet og USA.

Stor spenning før reisen

Det å legge ut på en så lang båtreise, var mest sannsynlig veldig spennende og sikkert med en del nerver med på ferden. Men emigrantene hadde det etter datidens målestokk, slett ikke verst ombord på de store skipene. Når vi ser hvordan mange flyktninger rundt i verden har det, så kan ikke dette sammenliknes med når nordmenn flyktet over til et bedre liv – på andre side av Atlanterhavet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

fjernefarvann © 2019